Frihet, likhet og beredskap
Viruset gjør nå mye mindre skade. Da kan også skadelige tiltak mot viruset fjernes.
Trusselen og trøsten
Trusselen fra koronaviruset er denne vinteren større enn noen gang, men det er trøst å finne.
Virker ikke vaksinene?
Vaksinerte blir smittet, smitter videre og blir lagt inn på sykehuset. Det er nesten så man tror at vaksinasjon ikke beskytter mot koronaviruset.
Koronavaksinasjon av barn
De fleste vil støte på koronaviruset før eller seinere. Også for 12-15-åringer er det nok tryggere å bli vaksinert enn å bli smittet.
Hva skjer med epidemien nå?
Epidemien vil trolig øke i august og september, men økningen blir neppe stor eller alvorlig. Det skal vaksinene, kommunene og befolkningen ha mye av æren for.
Vi må snakke om flokkimmunitet
Skal man få korona, må man smittes av noen. Når mange er blitt vaksinert, er det få som kan bli smittekilder for andre.
Nærsynt visjon
Koronaviruset er et formidabelt problem fordi det smitter lett, kan gi alvorlig sykdom og stadig endrer seg. Målet bør likevel ikke være null smitte i landet.
Ingen lett utvei
Mens befolkningen prøver å finne en utvei til en normal hverdag, må vi begynne diskusjonen om hvordan vi skal leve med SARS-CoV-2 som et endemisk virus.
Janssens fristelse
Etter flere tilbakeslag nærmer vi oss den seige sluttspurten i norgeshistoriens største vaksinasjonskampanje. Da må alle se mot målstreken, uansett hindringer og fristelser.
På sporet av den tapte covid
Med smittesporing skal epidemien holdes under kontroll mens vi venter på vaksinasjon. Det er ikke lett.
Farvel, flyreiser. Velkommen, hjemmekontor.
Etter pandemien vil det bli vanligere å flytte informasjon og varer enn å flytte personer. Det kan heve livskvaliteten og hjelpe klimaet.
Uheldig utvalg
Virusene er dumme, og menneskene er smarte. Virusene vinner likevel ofte, for de er så mange.
Når får vi koronafri?
Selv om vaksinasjon nå er i gang, vil mesteparten av 2021 bli preget av koronaepidemien og tiltakene mot den.
Ærlighet i koronaens tid
Var det uunngåelig?
Mot slutten av et pandemisk år
Det er grunn til å glede seg over noen lyspunkter og å feire kollegene som har brakt oss nokså trygt gjennom pandemien så langt.
Bud om budbringervaksine
Det ser ut til at godkjente koronavaksiner blir levert til Norge tidlig på nyåret. Epidemien blir likevel med oss gjennom det nye året.
Vinteren kommer
Færre deltakere på sammenkomster kan være nøkkelen til å snu koronaepidemien før den kommer helt ut av kontroll.
Klarer vi denne virusvinteren?
Vi kan komme i en situasjon der politikerne må vurdere strenge restriksjoner for hele landet. Samtalen om de vanskelige valgene begynner nå.
Miasmene eller mikrobene. Hygiene.
I dag vasker vi hendene før måltidene, for vi ønsker ikke å få i oss sykdomsfremkallende mikrober. Også før mikrobene ble oppdaget, i andre halvdel av 1800-tallet, vasket man hendene. Hvorfor gjorde man egentlig det?
Mens vi andre er på smitteverndugnad
En nasjonal smitteverndugnad i smittefryktens tid kan ramme de svakeste.
Haarribelt?
Kristiansand kommuneoverlege Dagfinn Haarr har, til irritasjon for noen, gått egne veier i håndtering av koronaepidemien. Nå skal alle landets kommuneoverleger gjøre det samme.
Det er ikke alt som er lov, som er trygt
Når regjeringen fjerner stadig flere koronaforbud, må vi selv ta ansvar for den risikoen vi utsetter oss selv og andre for.
Bekymret og beredt
Kommunelegene skal oppdage og slå ned lokale utbrudd av covid-19 mens vi prøver å lære mer om viruset og sykdommen og forbereder oss på nye bølger.
Slutten på epidemiens begynnelse
Denne epidemien er ikke over før den er over. Smitteverndugnaden mot koronaviruset fortsetter.
Vaksinasjon er løsningen
I kappløpet for å lage en god vaksine mot koronaviruset vil forhåpentligvis noen forskere nå målstreken før 2025.
Test, test, test!
Enda mer testing for koronaviruset blir viktig for å bremse epidemien. Økt kapasitet er mulig.
Epidemisk dilemma
Det er ingen enkle løsninger i kampen mot koronaepidemien. Alle strategier er eksperimenter som har store og langvarige ringvirkninger– helsemessig og økonomisk.
Virulente virus
Skråsikkerhet om nye virus er uklokt.
Korona-kommunikasjon
Det blir stadig vanskeligere å snakke med publikum om nye epidemier, men vi må prøve.
Mellom smittede og usmittede
Individets frihet trues når farsotter herjer.
Koronavirusepidemien vil ramme Norge
Legene har en nøkkelrolle i å begrense skadevirkningene av det nyoppdagede viruset med utspring i Kina.
Helter og skurker i TV 2-dokumentar om behandling av septisk sjokk
Det finnes ingen snarvei forbi grundig utprøving av nye behandlinger mot alvorlig sykdom. Pressen må ikke lure oss til å tro at det gjør det.
Farlige fablerier
Trumps uærlighet er noen ganger fascinerende, fornøyelig og forferdelig, men alltid farlig.
Under huden
En viktig del av smittevernet er å hindre smittestoffene i å komme under huden på oss.
Ukeslutt-kommentarer i Fædrelandsvennen
Her er lista med Preben Aavitslands Ukeslutt-kommentarer i Fædrelandsvennen siden mars 2017. Alle kommentarene finnes her på epidemi.no. Klikk på lenken med datoen.
Trenger vi kommersielle apotek?
Apotekene skulle være en del av helsetjenesten, men er blitt salgsboder for konfekt og ullsokker.
Den som leter, finner gjerne et eller annet
Å lete etter kreft hos friske mennesker kan være god business, men kan skade pasienter og koste helsevesenet dyrt.
Campus Eg for utdanning av leger på Agder – en lenkesamling
Flere leger må utdannes i Norge, var hovedbudskapet i den utredningen Grimstadutvalget leverte kunnskapsministeren i deptember 2019. Siden da har debatten gått om hvordan et slikt mål kan oppnås.
Leger utdannet på Agder
Norge må klare å utdanne flere av legene sine selv. Det blir krevende, men Agder kan og bør hjelpe til.
Folket har talt om havna!
Det nye bystyret må følge velgernes signaler, ikke NHOs direktiver.
Glede, sorg og håp etter havnevedtaket
På mandag [9. september] kan velgerne redde framtida til nedre Kongsgård.
Norge og EU etter et kvart århundre
I en mer omskiftelig verden bør vi bli med i en gjeng som deler våre verdier, sammen med Sverige, Danmark, Finland, Nederland og 24 andre land.
Vaksinasjonsprogram for voksne
Barnevaksinasjonsprogrammets suksess i å redusere sykdomsbyrden av smittsomme sykdommer bør inspirere til et tilsvarende program for voksne.
En røykfri månelanding
Kampen mot røykingen og for folkehelsa fyller femti år. På sekstiårsdagen bør hele befolkningen være røykfri.
Byråkrati og beredskap
Alvorlige epidemier kan ramme også Norge. Det er derfor på høy tid å fjerne en viktig sårbarhet i landets epidemiberedskap.
Narkolepsi etter Pandemrix – en samling lesestoff
Våren 2010 forsto den svenske barnenevrologen Lars Palm at noe uvanlig skjedde. I løpet av bare et par måneder hadde han diagnostisert narkolepsi hos seks barn, mot vanligvis bare ett i året. Han oppdaget at symptomene hadde startet innen et par uker etter at barna hadde fått vaksinasjon med Pandemrix mot influensa høsten og vinteren 2009-10. Han varslet det svenske Läkemedelsverket.
Gale hunder og snille barn
Rabies er hundre prosent dødelig, men også hundre prosent forebyggbar. Dessverre dør det hvert kvarter et barn av rabies.
Vaksinasjon og troll
Motstandere av vaksinasjon skal ha sin ytringsfrihet, men vi har ikke plikt til å løfte dem fram og ta debatten hele tida.
Meslinger! Det er alarm!
Vi kommer til å oppleve meslingetilfeller nesten hvert år framover. Det betyr ikke at vaksinasjonsdekningen er dårlig eller at folkehelsa er truet.
Downs syndrom og sortering
Er det et problem for samfunnet hvis det fødes færre barn med Downs syndrom og rubellasyndrom?